Om å endre livet sitt

For ca et år siden meldte jeg meg inn i Elixia. Jeg hadde kommet til et punkt i livet hvor jeg var så misfornøyd og ukomfortabel med meg selv at jeg ikke kunne fortsette uten å gjøre en endring. Jeg hadde forsøkt å endre ting på egen hånd; litt trening på Wii, en sporadisk økt på studentidretten her og der, men selv om jeg etter en lang periode klarte å kvitte meg med et par kilo, gikk det så forferdelig sakte og jeg følte mest at jeg holdt situasjonen i sjakk, heller enn å forbedre den. Så snublet jeg over treningsbloggen til en venninne av meg, den geniale Svetteperler for Svin, og det førte til at vi begynte å prate om trening. Hun trente ved Elixia og fortalte at det hadde endret livet hennes massivt. Jeg var skeptisk først fordi jeg ikke likte tanken på å bruke så mye penger i måneden på et treningssenter (jeg har gått i fella med støttemedlemsskap før, og ville ikke ende opp der igjen), men så hadde hun et gavekort på gratis trening på Elixia Colosseum, og jeg lot meg lure med, til tross for alle unnskyldninger og motforestillinger. Det tok ikke mange dagene før jeg stolt kunne vise frem et flunkende nytt medlemsskort. Jeg var hekta. Det var noe med det å ha noen å gå sammen med, en å syte til over støle muskler etter trening, en å prøve ut nye og skumle timer med, en som gjorde terskelen for å droppe ut i siste liten litt høyere. En motivator, rett og slett.

Jeg hadde bundet meg til et års medlemsskap, og det gikk plutselig opp for meg idag at bindingstiden min nå er så godt som over, og jeg har ikke en gang tenkt tanken på å ikke fortsette som medlem! Jeg har gått ned til sammen 13 kilo, har begynt å utvikle muskler, fått kondisjonen min opp på et nivå som faktisk ligner menneskelig, fremfor en sofagris (jeg kan nå jogge (i sakte tempo, vel å merke) i over en time uten å stoppe), men viktigst av alt, jeg har så enormt mye mer energi enn jeg en gang hadde, jeg føler meg vel i min egen kropp og det er en fryd å kunne klare fysiske utfordringer istedet for å måtte gi opp før jeg i det hele tatt har begynt å prøve! Jeg har blitt avhengig av ukentlig trening, og får jeg ikke dosen min, føler jeg meg nedfor og deppa. Jeg har satt meg nye mål som jeg aldri i verden hadde trodd jeg kunne nå for et år siden, og tør å utfordre meg selv. Jeg har rett og slett endret livet mitt og det føles fantastisk! :)

Jeg vet det er mange der ute som sliter med både vekta, energi, tidsklemma osv, men det er sant det de sier; dersom du velger å prioritere det, så er det mulig Men du må velge det! Da nytter det ikke med unnskyldninger som at "jeg har aldri i verden tid til å trene tre ganger i uka", for dersom du velger å prioritere det, så vil du få det til. Her skal det sies at det selvsagt alltid vil være unntak i perioder (og for personer som kanskje sliter med kroniske lidelser ol.). Har man feks. nettopp blitt mor/far, så er det helt andre prioriteringer enn trening som vil trumfe igjennom mye av tiden, men det er en midlertidig situasjon som gradvis vil bli enklere å håndtere. Det samme gjelder de fleste andre ting.

Men det handler like mye om å endre holdning som å endre livsstil. Jeg brukte aktivt tidsunnskyldningen selv, men innser nå at det var nettopp det, en unnskyldning. Jeg HAR tid, men det betyr at andre ting nedprioriteres. Festing, sosialisering og byturer er blant tingene som har blitt nedprioritert kraftig, uten at jeg føler meg isolert av den grunn. Istedet for å være sosial med folk på et utested eller en kafé på hverdagene, er jeg sosial med treningskamerater på Elixia, eller finner treningstimer som er plassert på et tidspunkt som gir rom for å møte folk eller finne på ting etter trening. Jeg har faste treningsdager og -timer, og har valgt at disse prioriteres fremfor alt annet som måtte finne på å dukke opp, med mindre det er noe helt spesielt, og da kompanserer jeg med å ta en lignende time en annen dag, som kanskje betyr å ofre noe annet.

Det høres kanskje ut som jeg har blitt überdøll, og kanskje har jeg det, men så er spørsmålet: hvor viktig er det for meg å nå de målene jeg har satt meg? For meg er det en av de viktigste tingene i livet mitt akkurat nå. Og dersom det å nå dem betyr å trene fem ganger i uka og ofre en kveldspils eller kinotur, dra tidlig hjem fra en fest og kanskje ikke en gang drikke alkohol på byeturen eller lignende nå og da, så er det et lite offer i forhold til belønningen.

 

Har du gjort noen store livsendringer?

13 kommentarer

Vikinghuldra

30.10.2013 kl.14:32

så flott! bra jobba og keep it up :) før og etter bilder eller?? hehe

River Witch

30.10.2013 kl.14:46

Vikinghuldra: Tusen takk! Når det kommer til før- og etter-bilder, så har jeg ikke noe særlig av det (annet enn vanlige bilder tatt i forskjellige anledninger), mest fordi jeg ikke ville at det skulle være basert på og motivert av utseende, men heller på hvordan jeg føler meg og opplever min egen kropp. ;)

Men det er mulig jeg kanskje gjør det nå, for meg selv som en halvårlig greie. ;)

Jeanette Fjelldanser

30.10.2013 kl.16:17

Fantastisk kjære deg! :) Man blir fort bitt av basillen om man bare gidder å sette av tid til å begynne. Det er helt sikkert!

Blir grinete om jeg ikke får dosen min med trening ila uken, og siden jeg reiser så mye er det vanskelig å få trent like mye som jeg ønsker... :( Det er kjipesen, men man må bare planlegge deretter.

Jeg har en del kilo til jeg skal ned, men jeg stresser ikke. Har som mål å se 7-tallet først på vekta innen jul i år (om det så er 79,9999999, så er det fortsatt 7 først, (snart i mål, 3 lusne kilo igjen.. ;)) Og innen jul neste år skal jeg se 6-tallet, der jeg bør ligge vektmessig.

Det hadde jo så klart vøri gøy å se 6 tallet allerede imorra den dag, men det går jo ikke. Jeg har det heller gøy på trening og ellers, spiser mat og lever, istedenfor å stresse og gå opp 100 igjen med en gang..

Mannen er jo også helt hekta på trening, vi har jo vært med på en del løp for Bjørklund, og han trener for å sette pers i April.

Skal du være med å løpe da, forresten? Sentrumsløpet?

Jeg var med på det og Oslo maraton i år, utrolig morro, og hvilken mestringsfølelse! (ihvertfall for meg som aldri har orket å løpt til bussen engang..!)

Jeg forbedret tiden min fra 1.26.05 i april til 1.22.35 nå i sept. Neste mål for april er mellom 1.15 og 1.20. DET er viktig for meg! :)

Flink er du! :)

River Witch

30.10.2013 kl.16:56

Jeanette Fjelldanser: Ja det er rart det der! I begynnelsen er det helt pyton, og så blir det pyton å la være! :P

Du er jo selv en kjempeinspirasjon! Synes alltid det er gøy og motiverende å se bildene dine på Instagram, og synes du har vært knallflink! Jeg håper også å få glimt av de sagnomsuste 70-tallene før nyttår, men, som deg, stresser jeg ikke og fokuserer heller på å jobbe godt og kose meg med den fremgangen jeg får!

Har tenkt på å være med på løp, men vet ikke helt om det ligger for meg. Løping for min del er best på jordunderlag, vakre omgivelser og få mennesker rundt meg. Jeg skjønner veldig godt at andre synes det er stas, og jeg blir alltid stolt og imponert på vegne av venner og bekjente som gjør det, men som sagt, vet ikke om det ligger for meg. ;)

Wow! Godt jobba! Er det 10 km, eller?

FitoverFat

30.10.2013 kl.17:14

:) :)

Takk for fine ord <3

Jeg skjønner hva du mener, jeg følte det på akkurat samme måte... Jeg satt på jobb i DK da påmeldingsmailen fra jobben kom til første løp, og når jeg kjeder meg en uke alene på hotell i DK, gjør jeg ville og gale ting. Som å melde meg på et løp.

Jeg angret som en hund, og til og med kollegaer lurte på om det hadde klikka for meg ehehe..

Men det var så gøy!

Ellers løper jeg jo helst i skogen (på stier) men akkurat på løpsdagen, hvor gatene fylles av mennesker med samme mål som deg - komme seg fra start til mål uten å dø, folk heier langs løypa, man får tider bekreftet underveis, men blir dratt med i dragsuget av andre løpeidioter, og man får medalje og diplom når man kommer i mål, og den beste belønningne av alle er; YES jeg greide det! Da liker jeg meg ihvetfall :)

Ja det er 10 km, noe mer tror jeg jeg venter med til jeg klarer å løpe en mil på under 50 minutter.. Dvs EN GOD STUND TIL! hehe :P

Katrine

30.10.2013 kl.17:20

Gratulerer! :) Motiverende å høre.

Jeg sliter med overvekt og elendig kondis, men prøver å ta tak i det. Kom egentlig godt i gang i vår, men sommeren hjemme med jobbing 24/7 ødela.

Men i det siste har jeg kommet i gang igjen med trening :) Trener på NTNUs treningssentre, siden det er litt billigere. Har et mål om to ganger i uka, og det har jeg klart i en god del uker nå :) Jeg burde selvfølgelig sikkert trene flere dager, men jeg starter med et mål om to, også er det heller positivt å klare flere! Så får jeg ta mer etterhvert.

Merker i alle fall litt fremgang. Prøver jo å legge om kosthold litt også, men det er ikke lett.

Så jeg må ta ting litt gradvis, og bli vant med trening, og faktisk like det først :P

Alle snakker om å få så mye mer energi av trening, men det er noe jeg virkelig ikke kjenner meg igjen i! De dagene jeg trener er jeg mer trøtt og slapp en noen andre! Energinivået ellers har heller ingen endring. Men en kan jo håpe at det kanskje kunne dukke opp etter lang tid..?

River Witch

30.10.2013 kl.17:21

FitoverFat: Hehe! Ja, det høres jo ikke så værst ut! Kanksje jeg vurderer det til neste år. ;)

10 km på 1.15/1.20? Det klarer du! :D

FitoverFat

30.10.2013 kl.17:23

Er veldig morro synes jeg ihvertfall :) Verdt å prøve, så vet du jo om det passer for deg eller ikke..

ja, håper det, jeg løper jo ikke så himla fort, selv om jeg kan løpe langt.. Hadde sikkert brukt 10 timer på en maraton, men jeg løper ihvertfall :)

Hva løper du 10 på?

River Witch

30.10.2013 kl.17:31

FitoverFat: Jeg løper heller ikke veldig fort. Ligger faktisk på omtrent det samme som deg, ca 90 minutter. Jobber meg mot 80 minutter. Har stort fokus på cardio og styrke for tiden, så forhåpentligvis klarer jeg det snart! ^_^

FitoverFat

30.10.2013 kl.17:38

Det gjør du helt sikkert :) :) :)

River Witch

31.10.2013 kl.14:47

Katrine: Hei! Så bra at du har begynt å trene! Dettemed energi er noe som kommer etterhvert på lang sikt, og det er nok dessverre tungt i begynnelsen, særlig om man sliter med overvekt. Mitt beste råd til deg er å trene sammen med noen eller å investere i en personlig trener. Det er knallhardt å holde seg motivert dersom man trener alene, og veldig ofte ender man opp med å ikke utfordre seg nok til at det vil utgjøre noen endring. Skal du ned i vekt bør du nok trene ihvertfall tre ganger i uka, og omlegging av kosthold er dessverre helt avgjørende, men det kan gjøres gradvis, slik at du ikke føler at alt må gjøre med en gang.

Et godt sted å begynne er å kutte ut snop, brus og alkohol. Dette er ikke nødvendigheter og er værstinger når det kommer til vektøkning. Sett deg selv en regel om at du kun har lov til å kose deg med dette to dager i uka, og hold deg unna resten av dagene. Har du vanskelig for å dy deg om du har det tilgjengelig, så ikke ha det i huset.

Uansett, du har tatt det første skrittet i riktig retning, og det er som regel del vanskeligste! ;)

Fade Away

07.12.2013 kl.19:06

Det er sant det du sier om at det er en liten belønning om man ofrer noen ting man kanskje har litt mer lyst til ^-^<3

Har nok ikke gjort noen store endringer i det siste, men de kommer nok så snart nyåret begynner ^-^

River Witch

08.12.2013 kl.01:10

Fade Away: Nyttår er slettes ingen dum tid å starte med endringer. Det er jo en grunn til at nyttårsforsetter er litt klisje. ;)
Lykke til med en "fresh start"! ^_^

Skriv en ny kommentar

River Witch

River Witch

31, Oslo

Sanger, låtskriver, skuespiller, syerske, kunstner og profesjonell drømmer.

Kategorier

Arkiv

hits