Gatemusisering

Idag bestemte jeg meg for utfordre komfortsonen min. Det er noe jeg prver gjre fra tid til annen, fordi jeg tror det er sunt dytte litt p grenser n og da. Det behver ikke vre ekstreme greier, men det kan vre spille en rolle p en laiv som jeg ikke fler meg helt komfortabel med, men som jeg tror kan vre en god utfordring, eller dra p en fest der jeg ikke kjenner andre enn vedkommende som inviterte meg. Idag ble det "busking" p Nationalteateret. "Busking", for de som ikke er kjent med uttrykket, betyr rett og slett opptre p gata og enkelte steder er det noe folk til en viss grad kan leve av. I Oslo er det nok ikke helt slik, ettersom det er fritt frem for alle opptre og mange gjr det p tross av manglende talent. I England, for eksempel, er det "buske" noe man m ha et "busking"-kort for gjre, og det gis kun til artister som faktisk har noe artistisk fare med. Det har gjort at det str en viss respekt av "buske", og det er for mange blitt en flott mulighet til promotere seg selv og sine talenter, samt tjene noen slanter i samme slengen. Mange store artister, som for eksempel Eric Clapton, startet som gatemusikant, og det er et stort nettverk av folk som driver med dette verden over.

S, idag bestemte jeg meg alts for bli en av dem. En av disse gatemusikantene. Med min 3/4-gitar, en Cort Earth-Mini, med hjemmelaget lrstropp i en gig-bag, satte jeg ut for spille noen lter for forbipasserende folk ved Nationalteateret t-banestasjon. Frst stilte jeg meg innendrs, mest fordi det var veldig mange tiggere ute, pluss en kar som spilte saksofon, og jeg hadde ikke lyst til delegge for ham. Akustikken der er jo helt utrolig, og passet veldig godt til de irske og engelske trad-ltene, svel som mine egne. Etter ca en halv time, kom en kar i t-bane-vest bort og sa at han dessverre mtte be meg om flytte meg utendrs, ettersom det ikke var lov st inne. Han var svrt hflig og s ut som han i utgangspunktet ikke hadde lyst til mtte si noe i det hele tatt. Jeg smilte bare, beklaget og sa at jeg selvflgelig skulle flytte meg.

Jeg stilte meg utenfor, halveis opp fra inngangen, og fortsatte. Ikke fult s god akustikk, men det var lettere f yekontakt med folk, og jeg fikk i hovedsak positiv positive ansikt og smil vendt mot meg. Og selvflgelig en del likegyldige. Etter ca ti minutter fikk jeg dagens eneste ubehagelige opplevelse. En godt voksen man, som s noe uflidd ut og hadde en eim av ryk og alkohol rundt seg gikk opp mot meg og fomlet med en Narvesen-pose. Da han kom nrmere, tok han noe ut og la det opp gig-bagen min, der noen hadde vrt s greie slenge tjue kroner, litt tidligere. Jeg bare smilte og nikket hflig (jeg kunne ikke se hva det var, men tenkte det bare var ren folkeskikk takke uansett) og spilte videre. Da kom han helt bort til meg og stilte seg ved siden av meg, og da snakker jeg "under en halvmeters avstand"-ved siden av meg. Jeg ble litt satt ut og han sa at han bare ville hre en sang til. Jeg tenkte at det kan jo sikkert ikke skade. Han har kanskje hatt en kjip dag? S jeg spilte en lt til, men mot slutten begynte han skulle synge med (og mannen kunne virkelig ikke synge!) og beveget seg stadig nrmere meg. Dette var svrt distraherende og ubehagelig, og da jeg var ferdig med lta, s jeg at det han hadde lagt ned, var en kaffe-ampull (snne til esspresso-maskiner) og en halvtom flaske med cola. Jeg sa til ham, s hflig som jeg kunne, at jeg trengte ikke cola'en og sa at det var veldig distraherende at han stod s nrme. Da ble han plutselig fornrmet og sa noe som var en smule ufint og preget av hersketeknikker, noe jeg responderte ganske kjapt og kontant til. Da endret han plutselig teknikk igjen, og sa at han kunne fikse en spillejobb for meg ikveld. Jeg bet i meg et svrt skarpt og sarkastisk svar og sa simpelthen bare, "nei, takk, tror ikke det". Og s gikk han.

Jeg spilte noen lter til, og det gikk en hel del bedre uten ryk og alkoholstank fra sidelinjen! S kom et par vektere tuslende ned mot meg. De smilte og s veldig vennlige ut, og ventet til og med til jeg var ferdig med lta, fr de spurte, igjen, svrt hflig, om jeg vennligst kunne flytte meg til opp p plassen, ettersom reglene mtte vre like for alle. Jeg takket dem for vennligheten og flyttet meg selvsagt, igjen, med et smil. De smilte tilbake og ruslet videre.

Oppe ved fontenen stilte jeg meg opp p nytt, og fikk plutselig et lite publikum av asiatiske turister som stod og lyttet intenst gjennom to sanger, fr de hastet av sted etter guiden sin. Derifra, var det igjen bare hyggelige opplevelser, og en dame kom smilende bort og slang noen grunker ned mens hun stille sa at jeg sang veldig pent. Jeg holdt det gende en liten stund til, fr jeg inns at jeg hadde holdt p i litt over en time, og bestemte meg for runde det av for dagen. Det ble ikke den helt store opptjeningen (midt i lunsjtid er ikke akkurat det mest taktiske tidspunktet buske p), men tjene penger var heller aldri det store mlet. Det var en spennende opplevelse, og jeg tror faktisk jeg kunne tenkt meg gjre det igjen. Det er en utmerket mte ve seg p publikumskontakt og "stage confidence", og en strlende anledning til teste ut nytt materiale p. Hvem vet, kanskje jeg tar meg en tur ut etter jamminga p puben imorgen? ^_^

Noen f grunket opptjent og en hel haug med nye erfaringer! :)




Har du noen gang opptredd med noe p gata?

4 kommentarer

Heresetai

06.09.2013 kl.20:11

, s kult at gjorde en gateopptreden! Jeg skulle nskemjeg fikk sett deg. Jeg har alltid hatt litt lyst til prve det selv, men har A) vrt usikker p om de er noe reglement for de i Norge, og B) ikke helt turt.

River Witch

06.09.2013 kl.20:46

Heresetai: Hihi! Takk! ^_^
Ja, jeg har tenkt p det ganske lenge fr jeg tok mot til meg idag! Det er ikke noe reglement som sier at du ikke kan gjre det, s lenge du ikke bruker hytaler ol. og ikke gjr det p steder med spesifikt regelverk, slik som p t-banestasjoner (virker det som). Det greieste er jo bare stille seg et sted man tror det gr bra, og dersom man fr beskjed om noe annet er det bare vre smrblid og beklage for uvitenheten, s tror jeg ikke det er noe problem. ;)

Branna Laurelin

07.09.2013 kl.00:23

Du er s tff som turte det! Hadde nok aldri jeg klart :p Hadde vrt redd for slike situasjoner som den du opplevde med den ubehagelige mannen, jeg er ikke s god p takle snne ting.

River Witch

08.09.2013 kl.14:13

Branna Laurelin: Ja, det er ikke en veldig enkel situasjon vre i, men det er noe man kan trene seg opp til, s jeg tor nok fint du kunne klart det en gang hvis du hadde nsket det, men sprsmlet er jo om det er noe du nsker. Og det er ingen skam i ta "baby steps" og lre g fr man begynner lpe. ;)

Ogs hjelper det nok at jeg tilbragte tre r med trene p bli skuespiller og venne meg til vre utenfor komfortsonen min. ;)

Skriv en ny kommentar

hits